Det er ikke så ofte jeg får tid til å sitte meg ned og skrive. Denne gangen tok jeg meg tid.
For ikke så lenge siden var det konfirmasjon i huset og min kjære bestefar holdt tale. Slik han har gjort før og som han vil gjøre igjen. Han er flink å holde taler og konfirmasjonstalene hans liker jeg veldig godt. For det han sier, sier han på forskjellige måter men med samme hovedinnhold: "Kjære konfirmant, du er smart og flink. Dette smarte og flinke hodet ditt er du meget heldig som har fått og det er din plikt å gi det næring og utvikle det til fordel for deg selv, familien din, landet ditt og verden vår."
Hver gang han sier det blir jeg sittende og tenke over det. Fordi det er selvsagt men likevel så utrolig lite selvsagt nå for tiden. Delen med at konfirmanten er smart og flink tenker jeg ikke så mye på, det er liksom kjent fra før. Men konseptet med plikt til å videreutvikle de verdier du har fått til fordel for andre tror jeg ikke man er borti så ofte lenger. Hvem er det som tenker sånn lenger?
I dag tenker man at man har fått de fordeler man har fått fordi man fortjener dem. Og man tenker at de fordeler man har skal man bruke til å mele sin egen kake. Jeg har funnet ut at jeg liker bestefars ord bedre.
torsdag 26. juli 2012
Posted with Blogsy
fredag 23. april 2010
tirsdag 6. oktober 2009
Tiden går
Den siste tiden har redefinert ordet travelt for meg. Jeg er nå i utgangspunktet en ganske tilbakelent person, så jeg skal nok ikke skryte på meg den virkelig virkelig store travelheten som noen klarer å oppnå. Men jeg tar igjen på elendig organisering, plutselig står jeg der og ser på kalenderen at jeg skulle vært to steder på en gang.
Det man merker godt med mye å gjøre er at man er lite tilstede. Jeg skal liksom være alle andre steder enn hjemme der jeg helst vil være. Jeg kommer hjem for sent, går for tidlig og klarer ikke å roe meg ned når jeg faktisk er der. Heldigvis er jeg ikke alene om å holde kontroll i huset.
Der har foregått opptil flere revolusjoner i huset den siste tiden. Yngstemann er begynt på skolen. Ingen kjøring til barnehage mer. Skolen går han til selv. Alle ut av huset samtidig. Vi var litt usikker på hvordan vi skulle takle en sånn overgang. Vi har tross alt tilsammen nesten tredve års erfaring med kjøring til barnehagen. Det har gått bra. Et kapittel er avsluttet og et annet er begynt. Det er begynt som bare det.
Vi sendte en sånn noenlunde halvveis interessert gutt til skolen første dagen. Han har aldri vært den som satt i ro i lang tid og filosoferte lenge over problemstillinger. Nei, ved stillesitting i over 15 minutter var vi nødt til å sende ham ut for 5 runder rundt huset, 15 armhevinger og 25 situps. Og de problemstillingene som ikke kunne ordnes med en knyttneve eller en strategisk plassert støvel var egentlig ikke verdt å ta tak i. Vi var naturlig nok litt skeptisk til hvordan dette skulle gå og hadde tatt oss bryet med å advare kontaktlærer på forhånd. Vi merket at hun skalv litt på hånden da hun hilste pent første skoledag.
Nå er der gått mange uker, og hvordan har det gått? Ingen telefoner fra rektor. Lovprisning fra kontaktlærer. En gutt som sitter stille, gjør alle oppgaver han får tildelt med omhyggelig flid og irriterer seg over de andre som bråker eller ikke klarer å holde hånden opp riktig. Han har løst lesegåten og staver seg gjennom de vanskeligste ord. Han regner som en vind og løser oppgaver hjemme som de helt sikkert ikke har begynt med på skolen. Han har overrasket meg sånn at jeg nå står på venteliste for operasjon på kjevekirurgen for å få slutt på gapingen.
Apropos gaping. Nesteldstemann driver nå og gaper over veldig mye. Om det er for mye gjenstår å se. Han har plutselig oppdaget at der finnes et liv utenfor internett og at det blant annet består av andre mennesker. Noen av de menneskene har også et annet kjønn. Han er ikke lenger interessert i å være hjemme, der er opptil flere steder i nærheten og lengre vekke som har mye mer spenning å by på. I tillegg til dette skal han følge opp treningen og spillingen. Og hvis noen av disse menneskene med et sånt annet kjønn spør om man ikke skal være med på en fritidsaktivitet til, så går det jo ikke an å si nei? Nå sjonglerer han lekser, gitar, mobiltelefon, basketball og vennekontakt. Det blir spennende å se om han klarer det. Og hvis ikke, så bør han være klar til å gjøre prioriteringer som inkluderer skolen og skolearbeidet spør du meg. Men, det er vel litt av forandringen nå, han bryr seg vel mindre og mindre om hva jeg mener.
Eldstemann er en fryd å ha rundt seg. På meg så virker det som at han plutselig har kommet seg ut av en tåke. Han er blitt større, vitsene er morsommere, han gjør det mye bedre på skolen og er en virkelig okei fyr å spørre om hjelp.
I kråkeredet er det nå innført nye matvaner. Det tror jeg kanskje har mer med forandringene hos folk å gjøre enn vi liker å tenke på.
Brød blir laget hjemme. Pålegg som serveres er sunt, med lite fett og lite sukker. Noen går på melkefri diett. Middager blir helst laget fra grunnen av med sunne råvarer. Det har gitt oss roligere og smartere barn, tynnere kropper, bedre middager og sunnere handlevaner.
Og jeg er ikke i tvil om at hvis vi bare forsetter, så kommer fred på jord og evig lykke også rekende.
Det man merker godt med mye å gjøre er at man er lite tilstede. Jeg skal liksom være alle andre steder enn hjemme der jeg helst vil være. Jeg kommer hjem for sent, går for tidlig og klarer ikke å roe meg ned når jeg faktisk er der. Heldigvis er jeg ikke alene om å holde kontroll i huset.
Der har foregått opptil flere revolusjoner i huset den siste tiden. Yngstemann er begynt på skolen. Ingen kjøring til barnehage mer. Skolen går han til selv. Alle ut av huset samtidig. Vi var litt usikker på hvordan vi skulle takle en sånn overgang. Vi har tross alt tilsammen nesten tredve års erfaring med kjøring til barnehagen. Det har gått bra. Et kapittel er avsluttet og et annet er begynt. Det er begynt som bare det.
Vi sendte en sånn noenlunde halvveis interessert gutt til skolen første dagen. Han har aldri vært den som satt i ro i lang tid og filosoferte lenge over problemstillinger. Nei, ved stillesitting i over 15 minutter var vi nødt til å sende ham ut for 5 runder rundt huset, 15 armhevinger og 25 situps. Og de problemstillingene som ikke kunne ordnes med en knyttneve eller en strategisk plassert støvel var egentlig ikke verdt å ta tak i. Vi var naturlig nok litt skeptisk til hvordan dette skulle gå og hadde tatt oss bryet med å advare kontaktlærer på forhånd. Vi merket at hun skalv litt på hånden da hun hilste pent første skoledag.
Nå er der gått mange uker, og hvordan har det gått? Ingen telefoner fra rektor. Lovprisning fra kontaktlærer. En gutt som sitter stille, gjør alle oppgaver han får tildelt med omhyggelig flid og irriterer seg over de andre som bråker eller ikke klarer å holde hånden opp riktig. Han har løst lesegåten og staver seg gjennom de vanskeligste ord. Han regner som en vind og løser oppgaver hjemme som de helt sikkert ikke har begynt med på skolen. Han har overrasket meg sånn at jeg nå står på venteliste for operasjon på kjevekirurgen for å få slutt på gapingen.
Apropos gaping. Nesteldstemann driver nå og gaper over veldig mye. Om det er for mye gjenstår å se. Han har plutselig oppdaget at der finnes et liv utenfor internett og at det blant annet består av andre mennesker. Noen av de menneskene har også et annet kjønn. Han er ikke lenger interessert i å være hjemme, der er opptil flere steder i nærheten og lengre vekke som har mye mer spenning å by på. I tillegg til dette skal han følge opp treningen og spillingen. Og hvis noen av disse menneskene med et sånt annet kjønn spør om man ikke skal være med på en fritidsaktivitet til, så går det jo ikke an å si nei? Nå sjonglerer han lekser, gitar, mobiltelefon, basketball og vennekontakt. Det blir spennende å se om han klarer det. Og hvis ikke, så bør han være klar til å gjøre prioriteringer som inkluderer skolen og skolearbeidet spør du meg. Men, det er vel litt av forandringen nå, han bryr seg vel mindre og mindre om hva jeg mener.
Eldstemann er en fryd å ha rundt seg. På meg så virker det som at han plutselig har kommet seg ut av en tåke. Han er blitt større, vitsene er morsommere, han gjør det mye bedre på skolen og er en virkelig okei fyr å spørre om hjelp.
I kråkeredet er det nå innført nye matvaner. Det tror jeg kanskje har mer med forandringene hos folk å gjøre enn vi liker å tenke på.
Brød blir laget hjemme. Pålegg som serveres er sunt, med lite fett og lite sukker. Noen går på melkefri diett. Middager blir helst laget fra grunnen av med sunne råvarer. Det har gitt oss roligere og smartere barn, tynnere kropper, bedre middager og sunnere handlevaner.
Og jeg er ikke i tvil om at hvis vi bare forsetter, så kommer fred på jord og evig lykke også rekende.
lørdag 15. november 2008
Reparering
Superuke igjen overlevd. 6 unger. 2 hunder. Vi gikk inn i uken med hodet løftet, relativt forberedt. 1 syk voksen når vi gikk inn i uken. Ut av uken med 4 syke barn. 2 dager med manglende vannforsyning, dvs ingen klesvask, oppvask eller matlaging med springvann.
Kommer man først på etterskudd i hverdagen er det tungt å ta det inn igjen. Man blir nødt til å prioritere, og det blir nok sånn at rydding/støvsuging/vasking blir prioritert lavere enn oppvask, klesvask, ungevask og tv-titting. Det går hardt ut over
Fredag morgen stod vi opp til en sur og regnfull dag. Tredje eldste hadde gått hjem fra skolen dagen før, blitt bedre om kvelden men var ikke fornøyd med formen sin den morgenen. At han ikke hadde lyst til å gå på skolen var tydelig. Han turde ikke si det selv dog. Eldstemann kom på at han også følte seg dårlig og var tilsvarende lite lysten på skole. Nest eldste hadde vondt i halsen. Han gav ikke tydelig uttrykk for at han ville slippe skolen, men kroppsøving ville han slippe. Jenten i gjengen hadde også vondt i halsen, og hun var klar på at hun trengte å være hjemme.
Vi klarte å ordne det. De tre eldste ble sendt på skolen, de fikk heller gå hjem dersom de ble verre. De skulle da til sine andre foreldre. Jenten ble hentet av faren. Vips var uken over.
Jeg skulle skrevet om mandagen denne uken også. Men den har jeg fortrengt.
Kommer man først på etterskudd i hverdagen er det tungt å ta det inn igjen. Man blir nødt til å prioritere, og det blir nok sånn at rydding/støvsuging/vasking blir prioritert lavere enn oppvask, klesvask, ungevask og tv-titting. Det går hardt ut over
Fredag morgen stod vi opp til en sur og regnfull dag. Tredje eldste hadde gått hjem fra skolen dagen før, blitt bedre om kvelden men var ikke fornøyd med formen sin den morgenen. At han ikke hadde lyst til å gå på skolen var tydelig. Han turde ikke si det selv dog. Eldstemann kom på at han også følte seg dårlig og var tilsvarende lite lysten på skole. Nest eldste hadde vondt i halsen. Han gav ikke tydelig uttrykk for at han ville slippe skolen, men kroppsøving ville han slippe. Jenten i gjengen hadde også vondt i halsen, og hun var klar på at hun trengte å være hjemme.
Vi klarte å ordne det. De tre eldste ble sendt på skolen, de fikk heller gå hjem dersom de ble verre. De skulle da til sine andre foreldre. Jenten ble hentet av faren. Vips var uken over.
Jeg skulle skrevet om mandagen denne uken også. Men den har jeg fortrengt.
onsdag 5. november 2008
Det enkle er ofte det beste
Mange ganger står man overfor utfordrende valg i hverdagen. Ett godt eksempel i så måte er det eksistensielle spørsmålet hva man skal kjøpe til middag. jeg vet, man bør gå inn i butikken med en plan, handle det man skal og komme seg til h*** ut. Men av og til, som ved et trylleslag, står man der midt i butikken. Uten plan, med familiens kulinariske framtid i hendene. Og det haster, for man er da så smart at man går i butikken før man henter noen i barnehagen.
Jeg er utrolig dårlig til dette. Hvis hurtighandling var en idrett ville jeg ikke sett den på tv en gang, skamfølelsen ville blitt for stor. Hjernen min slår seg av. Jeg er sulten, men magen sier bare "sjokolade!" eller "Dolly Dimples!". I denne situasjonen går jeg på tap etter tap. Hjernetomhet er dyrt.
Redningen for meg er blitt en flott liste som min bedre halvdel har satt sammen.. Den består av syv middager klokt satt sammen med fokus på pris, hurtighet og relativ sunnhet. Fabelaktig funnet på dette.
Men ikke søren om jeg husker hva som står på listen når jeg er i butikken.
Jeg er utrolig dårlig til dette. Hvis hurtighandling var en idrett ville jeg ikke sett den på tv en gang, skamfølelsen ville blitt for stor. Hjernen min slår seg av. Jeg er sulten, men magen sier bare "sjokolade!" eller "Dolly Dimples!". I denne situasjonen går jeg på tap etter tap. Hjernetomhet er dyrt.
Redningen for meg er blitt en flott liste som min bedre halvdel har satt sammen.. Den består av syv middager klokt satt sammen med fokus på pris, hurtighet og relativ sunnhet. Fabelaktig funnet på dette.
Men ikke søren om jeg husker hva som står på listen når jeg er i butikken.
søndag 2. november 2008
Forberedelse
Vi har den fordelen at vi ikke er full familie hele tiden. Jeg kaller det en fordel selv om det helt klart plager meg mye. Men det går mest på følelser. jeg vet at ungene har det bra når de er hos mammaen sin. Det gir oss også tid til å drive litt forberedelser til de mer aktive ukene. Vi får se positivt på det.
Denne uken er vi nede i 3 unger og 2 hunder. Absolutt rolig. I går kunne vi sove lenge og stå opp uten at noen hadde bæsjet i vasken. Dermed blir batteriene ladet. Vi har tydeligvis kommet inn i en god flyt, for jeg merker at vi ikke faller sammen i rolige perioder. Vi begynte derimot å bake. Bake mye. To brett med ciabatta og 8 med horn. Pizzahorn, pestohorn og til slutt noen med sjokolade og marshmallows. Jeg må innrømme at vi var litt stolte etterpå. Vi gikk løs med dødsforakt på skittentøyet også. Nå kan vi se skittentøyskorgen og det er slett ikke ille. Lurer på hva som egentlig ligger nederst.
Det er flere ting som er smart å gjøre når ungene er borte. Vaske for eksempel. Jeg har flere ganger opplevd et merkelig fenomen. Du plasserer alle barna på rommene sine. Så rydder du ut ALLE leker fra stuen. Deretter går du ned på kjøkkenet og gjør det samme. Til slutt rydder du gangen på samme måte. Fremdeles er barna på rommet. Du finner fram støvsugeren og går til stuen. Der ligger det leker. De du vet du har ryddet og andre. Og fremdeles er barna på rommene sine. Det vet jeg for jeg løper og sjekker. Noen av ungene har byttet rom. Akkurat som støv har de det med å klynge seg sammen. Poenget er at det har skjedd helt ubemerket, med to voksne som befinner seg i gangene til enhver tid. Leker og unger forskyves i tid og rom. Kvantepediatrien er kanskje det nye store forskningsfeltet. Fenomenet oppstår bare når vi er fulltallige og dermed er det absolutt best å vaske og rydde med færre beboere tilstede. Vi får brette armene opp.
Denne uken er vi nede i 3 unger og 2 hunder. Absolutt rolig. I går kunne vi sove lenge og stå opp uten at noen hadde bæsjet i vasken. Dermed blir batteriene ladet. Vi har tydeligvis kommet inn i en god flyt, for jeg merker at vi ikke faller sammen i rolige perioder. Vi begynte derimot å bake. Bake mye. To brett med ciabatta og 8 med horn. Pizzahorn, pestohorn og til slutt noen med sjokolade og marshmallows. Jeg må innrømme at vi var litt stolte etterpå. Vi gikk løs med dødsforakt på skittentøyet også. Nå kan vi se skittentøyskorgen og det er slett ikke ille. Lurer på hva som egentlig ligger nederst.
Det er flere ting som er smart å gjøre når ungene er borte. Vaske for eksempel. Jeg har flere ganger opplevd et merkelig fenomen. Du plasserer alle barna på rommene sine. Så rydder du ut ALLE leker fra stuen. Deretter går du ned på kjøkkenet og gjør det samme. Til slutt rydder du gangen på samme måte. Fremdeles er barna på rommet. Du finner fram støvsugeren og går til stuen. Der ligger det leker. De du vet du har ryddet og andre. Og fremdeles er barna på rommene sine. Det vet jeg for jeg løper og sjekker. Noen av ungene har byttet rom. Akkurat som støv har de det med å klynge seg sammen. Poenget er at det har skjedd helt ubemerket, med to voksne som befinner seg i gangene til enhver tid. Leker og unger forskyves i tid og rom. Kvantepediatrien er kanskje det nye store forskningsfeltet. Fenomenet oppstår bare når vi er fulltallige og dermed er det absolutt best å vaske og rydde med færre beboere tilstede. Vi får brette armene opp.
onsdag 29. oktober 2008
Klær må man ha. Jeg har vel snakket litt om klesvask tidligere men der er også et annet poeng knyttet til barn og klær. Vekst. Det er helt utrolig hvordan klærne på kort tid kryper oppover leggene på de søte små. Har vært en tur ute etter klær nå. To kjeledresser, en reservedress med fleecetilbehør og to par vintersko var gevinsten denne gangen. Ikke nok med at klær må vaskes, de må også fornyes.
Tar man med ungene ut på kleshandling skal man IKKE se seg rundt for å finne det beste alternativet. Ser det greit nok ut, har det ok prislapp så kjøper man det. Jeg fant dette ut på den harde måten. Klesbutikker har nemlig fabelaktig mange fine gjemmesteder. Og gjemmesteder må prøves ut. Stativer i klesbutikker er laget for å vise fram klær og ikke for turn.
Har du plukket unger ut av utstillingsvinduet en gang så holder det. Raskt inn og raskt ut igjen er tingen. Ikke gå inn i klesbutikker som ligger ved siden av en lekebutikk. Unger forsvinner. De kommer gjerne tilbake igjen, men da har de gjerne med seg noe fra butikken ved siden av. Konseptet betaling er ikke like innarbeidet hos alle.
Dessverre er konseptet betaling godt innarbeidet hos foreldrene. Vi er blitt veldig flink å betale. Vi betaler ofte og mye. Julen står for tur. Huttetu.
Abonner på:
Innlegg (Atom)