Det er ikke så ofte jeg får tid til å sitte meg ned og skrive. Denne gangen tok jeg meg tid.
For ikke så lenge siden var det konfirmasjon i huset og min kjære bestefar holdt tale. Slik han har gjort før og som han vil gjøre igjen. Han er flink å holde taler og konfirmasjonstalene hans liker jeg veldig godt. For det han sier, sier han på forskjellige måter men med samme hovedinnhold: "Kjære konfirmant, du er smart og flink. Dette smarte og flinke hodet ditt er du meget heldig som har fått og det er din plikt å gi det næring og utvikle det til fordel for deg selv, familien din, landet ditt og verden vår."
Hver gang han sier det blir jeg sittende og tenke over det. Fordi det er selvsagt men likevel så utrolig lite selvsagt nå for tiden. Delen med at konfirmanten er smart og flink tenker jeg ikke så mye på, det er liksom kjent fra før. Men konseptet med plikt til å videreutvikle de verdier du har fått til fordel for andre tror jeg ikke man er borti så ofte lenger. Hvem er det som tenker sånn lenger?
I dag tenker man at man har fått de fordeler man har fått fordi man fortjener dem. Og man tenker at de fordeler man har skal man bruke til å mele sin egen kake. Jeg har funnet ut at jeg liker bestefars ord bedre.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar