Den siste tiden har redefinert ordet travelt for meg. Jeg er nå i utgangspunktet en ganske tilbakelent person, så jeg skal nok ikke skryte på meg den virkelig virkelig store travelheten som noen klarer å oppnå. Men jeg tar igjen på elendig organisering, plutselig står jeg der og ser på kalenderen at jeg skulle vært to steder på en gang.
Det man merker godt med mye å gjøre er at man er lite tilstede. Jeg skal liksom være alle andre steder enn hjemme der jeg helst vil være. Jeg kommer hjem for sent, går for tidlig og klarer ikke å roe meg ned når jeg faktisk er der. Heldigvis er jeg ikke alene om å holde kontroll i huset.
Der har foregått opptil flere revolusjoner i huset den siste tiden. Yngstemann er begynt på skolen. Ingen kjøring til barnehage mer. Skolen går han til selv. Alle ut av huset samtidig. Vi var litt usikker på hvordan vi skulle takle en sånn overgang. Vi har tross alt tilsammen nesten tredve års erfaring med kjøring til barnehagen. Det har gått bra. Et kapittel er avsluttet og et annet er begynt. Det er begynt som bare det.
Vi sendte en sånn noenlunde halvveis interessert gutt til skolen første dagen. Han har aldri vært den som satt i ro i lang tid og filosoferte lenge over problemstillinger. Nei, ved stillesitting i over 15 minutter var vi nødt til å sende ham ut for 5 runder rundt huset, 15 armhevinger og 25 situps. Og de problemstillingene som ikke kunne ordnes med en knyttneve eller en strategisk plassert støvel var egentlig ikke verdt å ta tak i. Vi var naturlig nok litt skeptisk til hvordan dette skulle gå og hadde tatt oss bryet med å advare kontaktlærer på forhånd. Vi merket at hun skalv litt på hånden da hun hilste pent første skoledag.
Nå er der gått mange uker, og hvordan har det gått? Ingen telefoner fra rektor. Lovprisning fra kontaktlærer. En gutt som sitter stille, gjør alle oppgaver han får tildelt med omhyggelig flid og irriterer seg over de andre som bråker eller ikke klarer å holde hånden opp riktig. Han har løst lesegåten og staver seg gjennom de vanskeligste ord. Han regner som en vind og løser oppgaver hjemme som de helt sikkert ikke har begynt med på skolen. Han har overrasket meg sånn at jeg nå står på venteliste for operasjon på kjevekirurgen for å få slutt på gapingen.
Apropos gaping. Nesteldstemann driver nå og gaper over veldig mye. Om det er for mye gjenstår å se. Han har plutselig oppdaget at der finnes et liv utenfor internett og at det blant annet består av andre mennesker. Noen av de menneskene har også et annet kjønn. Han er ikke lenger interessert i å være hjemme, der er opptil flere steder i nærheten og lengre vekke som har mye mer spenning å by på. I tillegg til dette skal han følge opp treningen og spillingen. Og hvis noen av disse menneskene med et sånt annet kjønn spør om man ikke skal være med på en fritidsaktivitet til, så går det jo ikke an å si nei? Nå sjonglerer han lekser, gitar, mobiltelefon, basketball og vennekontakt. Det blir spennende å se om han klarer det. Og hvis ikke, så bør han være klar til å gjøre prioriteringer som inkluderer skolen og skolearbeidet spør du meg. Men, det er vel litt av forandringen nå, han bryr seg vel mindre og mindre om hva jeg mener.
Eldstemann er en fryd å ha rundt seg. På meg så virker det som at han plutselig har kommet seg ut av en tåke. Han er blitt større, vitsene er morsommere, han gjør det mye bedre på skolen og er en virkelig okei fyr å spørre om hjelp.
I kråkeredet er det nå innført nye matvaner. Det tror jeg kanskje har mer med forandringene hos folk å gjøre enn vi liker å tenke på.
Brød blir laget hjemme. Pålegg som serveres er sunt, med lite fett og lite sukker. Noen går på melkefri diett. Middager blir helst laget fra grunnen av med sunne råvarer. Det har gitt oss roligere og smartere barn, tynnere kropper, bedre middager og sunnere handlevaner.
Og jeg er ikke i tvil om at hvis vi bare forsetter, så kommer fred på jord og evig lykke også rekende.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar