Den vanlige kjernefamilien blir mindre og mindre vanlig. Folk bor sammen, får barn sammen, flytter fra hverandre og bor sammen med nye. Og ikke nødvendigvis i den rekkefølgen. I vår søken på det perfekte er ikke greit nok tilstrekkelig lenger, og det er kanskje slik det må være. Jeg har ingen tro på å holde sammen for enhver pris.
Jeg har endret familiekonstellasjonen min. Før var jeg gift et tosifret antall år, hadde tre barn, hus, stasjonsvogn og hund. Ikke nå mer. Plutselig teller familien to hunder, seks barn, stoor bil og større hus. Jeg tror at store familier klarer seg bra og at man fint får rutiner for å få hele familien til å fungere. Jeg tror nå også at de store familiene vinner mye på å langsomt øke i størrelse. Jeg har erfaring fra en akutt storfamilie. Fra fem til ti på få måneder.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar