Ah, nok en dag over. Er deilig når en føler at en har overtaket. Godt utgangspunkt at vi hadde dusjet alle ungene på søndag. Opp tidlig, dusje selv, finne klær til de minste, lage frokost til de som ikke klarer det selv, finne gymtøy til de heldige utvalgte og likevel rekke to slurker kaffe før vi dro hjemmefra. At bare en må kjøres i barnehagen er himmerike i forhold til i fjor. Frisk og opplagt på jobb! Jobb som vanlig, alltid travelt på mandager. Vi kom oss hjem, en av ungene hadde glemt trening, en har brukket foten og skulle ikke på trening og en klaget over så vondt i foten at han ikke kunne trene. To kom seg likevel på sine treninger, så det ble to av fem i dag. Vi kjørte den minste av dem og rakk handling før vi hentet ham igjen. Treningen var rett etter arbeidstid, så middagen fikk vente. Vi fikk handlet for resten av uken, noe som er en absolutt fordel. Samtidig er det også etter hvert tydelig at bare ett stort kjøleskap ikke holder.

En voksen ble satt på klesvasking og støvsuging, nummer to fikk kjøkkenrydding og matlaging. Middagen ble klar til åtte og vi får være fornøyd med det. Ikke noe ferdigmat i dag!

Kjøkkentjeneste er et C-moment. Man skal sjonglere middagslaging med rydding etter frokost, matpakkelaging og etterskolemat fra 5 søte små som er flink å finne fram men ikke flink til å sette på plass. Og det er bare dersom kjøkkenet er ryddet dagen før. glemmer man å sette på oppvaskemaskinen dagen før er man ille ute! i tillegg vi man garantert få spørsmålet "Hva skal vi ha til middag?" minst 6 ganger (minst, for ikke alle klarer å huske hva man spurte om for 2 minutter siden) og varianter av spørsmålet "Når er det middag?" minst 15 ganger. Har man ikke noe godt svar på det vil de smarteste følge opp med et "Hvor lang tid tar det å lage maten ferdig?". Og dersom det er de smarteste som spør slik, så er tydeligvis alle ungene her i huset veldig smarte. Men ikke så smarte at de klarer å unngå konflikter. Dersom hunden sniker seg til å bite i brødskiven man holder, så er det klart at man bør slå din bror i hodet når han er borti skoene dine som ligger i gangen. Tenker noen. Noen andre tenker at dette slett ikke er noe greit, og sørger for at far får vite om hva som har skjedd. Det var da godt, for selv om far stod 2 meter unna er det ikke sikkert han fikk med seg absolutt alt.

Klesvask. Hva skal en si? Det handler om kvantitet. Jeg har etterhvert kommet til en konklusjon om at sokker bare burde vært byttet ukentlig. Har du noengang lekt sokkememory? Finn to like? Hver dag faller 16 nye skitne sokker ned i skittentøyskorgen. På en uke er det 112 sokker. De har selskap av 56 skitne truser og 56 t-skjorter. Og hvis noen må skifte bukse hver dag skal jeg personlig få dem til å slikke dem rene. Nei, vi stryker ikke underbukser og klær som ikke kan tørketromles burde aldri vært oppfunnet.

Etter middag er det deling av plikter igjen. De små skal legges og hunden skal luftes. Den andre hunden er på utlån denne uken (tror jeg, har ikke sett den i det siste..) Nå har freden senket seg, og jeg er ganske sikker på at i hvert fall 50% av ungene i dag har gjort leksene sine.

Vi kom i mål med denne dagen og. Ingen liv gikk tapt og ingen fikk arr for livet. Vi er fornøyd med det. Resten får komme senere.

I morgen er det bare en av ungene som skal ha gitartime og han pleier å klare seg selv. Sett bort i fra at han i kveld klokken ti plutselig kom på at han mangler en streng...