Reparering

Superuke igjen overlevd. 6 unger. 2 hunder. Vi gikk inn i uken med hodet løftet, relativt forberedt. 1 syk voksen når vi gikk inn i uken. Ut av uken med 4 syke barn. 2 dager med manglende vannforsyning, dvs ingen klesvask, oppvask eller matlaging med springvann.

Kommer man først på etterskudd i hverdagen er det tungt å ta det inn igjen. Man blir nødt til å prioritere, og det blir nok sånn at rydding/støvsuging/vasking blir prioritert lavere enn oppvask, klesvask, ungevask og tv-titting. Det går hardt ut over

Fredag morgen stod vi opp til en sur og regnfull dag. Tredje eldste hadde gått hjem fra skolen dagen før, blitt bedre om kvelden men var ikke fornøyd med formen sin den morgenen. At han ikke hadde lyst til å gå på skolen var tydelig. Han turde ikke si det selv dog. Eldstemann kom på at han også følte seg dårlig og var tilsvarende lite lysten på skole. Nest eldste hadde vondt i halsen. Han gav ikke tydelig uttrykk for at han ville slippe skolen, men kroppsøving ville han slippe. Jenten i gjengen hadde også vondt i halsen, og hun var klar på at hun trengte å være hjemme.
Vi klarte å ordne det. De tre eldste ble sendt på skolen, de fikk heller gå hjem dersom de ble verre. De skulle da til sine andre foreldre. Jenten ble hentet av faren. Vips var uken over.

Jeg skulle skrevet om mandagen denne uken også. Men den har jeg fortrengt.

Det enkle er ofte det beste

Mange ganger står man overfor utfordrende valg i hverdagen. Ett godt eksempel i så måte er det eksistensielle spørsmålet hva man skal kjøpe til middag. jeg vet, man bør gå inn i butikken med en plan, handle det man skal og komme seg til h*** ut. Men av og til, som ved et trylleslag, står man der midt i butikken. Uten plan, med familiens kulinariske framtid i hendene. Og det haster, for man er da så smart at man går i butikken før man henter noen i barnehagen.

Jeg er utrolig dårlig til dette. Hvis hurtighandling var en idrett ville jeg ikke sett den på tv en gang, skamfølelsen ville blitt for stor. Hjernen min slår seg av. Jeg er sulten, men magen sier bare "sjokolade!" eller "Dolly Dimples!". I denne situasjonen går jeg på tap etter tap. Hjernetomhet er dyrt.

Redningen for meg er blitt en flott liste som min bedre halvdel har satt sammen.. Den består av syv middager klokt satt sammen med fokus på pris, hurtighet og relativ sunnhet. Fabelaktig funnet på dette.

Men ikke søren om jeg husker hva som står på listen når jeg er i butikken.

Forberedelse

Vi har den fordelen at vi ikke er full familie hele tiden. Jeg kaller det en fordel selv om det helt klart plager meg mye. Men det går mest på følelser. jeg vet at ungene har det bra når de er hos mammaen sin. Det gir oss også tid til å drive litt forberedelser til de mer aktive ukene. Vi får se positivt på det.

Denne uken er vi nede i 3 unger og 2 hunder. Absolutt rolig. I går kunne vi sove lenge og stå opp uten at noen hadde bæsjet i vasken. Dermed blir batteriene ladet. Vi har tydeligvis kommet inn i en god flyt, for jeg merker at vi ikke faller sammen i rolige perioder. Vi begynte derimot å bake. Bake mye. To brett med ciabatta og 8 med horn. Pizzahorn, pestohorn og til slutt noen med sjokolade og marshmallows. Jeg må innrømme at vi var litt stolte etterpå. Vi gikk løs med dødsforakt på skittentøyet også. Nå kan vi se skittentøyskorgen og det er slett ikke ille. Lurer på hva som egentlig ligger nederst.

Det er flere ting som er smart å gjøre når ungene er borte. Vaske for eksempel. Jeg har flere ganger opplevd et merkelig fenomen. Du plasserer alle barna på rommene sine. Så rydder du ut ALLE leker fra stuen. Deretter går du ned på kjøkkenet og gjør det samme. Til slutt rydder du gangen på samme måte. Fremdeles er barna på rommet. Du finner fram støvsugeren og går til stuen. Der ligger det leker. De du vet du har ryddet og andre. Og fremdeles er barna på rommene sine. Det vet jeg for jeg løper og sjekker. Noen av ungene har byttet rom. Akkurat som støv har de det med å klynge seg sammen. Poenget er at det har skjedd helt ubemerket, med to voksne som befinner seg i gangene til enhver tid. Leker og unger forskyves i tid og rom. Kvantepediatrien er kanskje det nye store forskningsfeltet. Fenomenet oppstår bare når vi er fulltallige og dermed er det absolutt best å vaske og rydde med færre beboere tilstede. Vi får brette armene opp.